Lørdag 31. juli 2010

Diagnose og behandling

Diagnose og behandling krever ofte spesiell erfaring, men det er en økende forståelse for Tourettes syndrom i de ulike fagmiljøer. I enkelte tilfeller er det nødvendig å henvise videre til fagfolk som har spesiell interesse for denne diagnosen. Takket være det arbeid som Norsk Tourette Forening har utført gjennom snart tjue år, er det nå en økende kjennskap og forståelse i befolkningen for dette syndromet.

Norsk Tourette Forening bidrar med informasjon og kan knytte kontakt til fagfolk som kan påta seg videre diagnostisering og behandling.

Det er viktig å understreke at selve tilstanden Tourettes syndrom først og fremst handler om tics.

Ved den nevrologiske undersøkelsen av en person med Tourettes syndrom viser vedkommende ofte ingen, eller kun få, symptomer som kan henføres til diagnosen. Ofte kan man bare bygge på pasientens egne forklaringer. Undersøkeren er som oftest avhengig av en beskrivelse av symptomer og problemer helt tilbake til de første leveårene. Til dette blir man som regel avhengig av opplysninger fra pårørende, barnehagepersonell, lærere osv.

Det finnes ingen behandling som kan helbrede eller fjerne tilstanden. Dette faktum, sammen med erfaringen om betydelig forekomst av bivirkninger ved de anvendte medikamenter, gjør at medikamentell behandling kun er et behandlingsalternativ til hjelp for å minske symptomene.

Medikamentell behandling må overveies når symptomene ved TS blir så dominerende at personene hindres i sin utfoldelse, hemmes i skole eller arbeid, isoleres sosialt eller får betydelige fysiske og/ eller psykiske konsekvenser.

Tilleggsvansker

Minst 50 % av de som har TS har også AD/HD. Ca 30% har tvangstanker og tvangshandlinger. Andre tilleggsvansker kan være aggressivitet, angst, depresjon, selvskadende atferd og lærevansker.