AD/HD |
|
Hovedtrekk ved AD/HD: Oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Forekomst: 3-5 % Diagnosen AD/HD stilles når en eller flere av de overnevnte kriterier er av en slik karakter at det hindrer/forstyrrer mental-, kognitiv og sosial funksjon. For at en voksen skal få diagnosen, må det dokumenteres en relevant historie fra barndommen om hvordan vanskene har vist seg i tidlig alder. Symptomene oppstår som regel før fylte 7 år og vedvarer i større eller mindre grad livet ut. Den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV TR (2000) benytter betegnelsen Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder. I følge DSM IV kan diagnosen AD/HD også stilles på bakgrunn av oppmerksomhetssvikt uten hyperaktivitet og impulsivitet (AD/HD, hovedsaklig uoppmerksom type). I WHOs diagnosemanual ICD 10, som norske medisinske miljøer er forpliktet til å bruke, kalles tilstanden hyperkinetiske forstyrrelser. Symptombeskrivelsene er praktisk talt identiske, men for at diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse skal stilles etter ICD 10 manualen, må det foreligge samtidig kriterieoppfyllelse for alle tre symptomkategorier (oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og mangelfull impulskontroll) før 7 års alder og diagnosekriteriene må oppfylles i mer enn en situasjon. I praksis vil dette si at færre mennesker oppfyller kriteriene for diagnosen enn når DSM IV brukes. I nesten all forskning og litteratur brukes betegnelsen AD/HD. NK har derfor foreløpig valgt å holde fast på AD/HD. Mange med AD/HD har tilleggsvansker, blant annet lærevansker, søvnvansker og atferdsvansker. Mange barn med AD/HD får problemer med skolegang og selvtillit i forhold til kunnskaper og ferdigheter. En del strever med å forholde seg til jevnaldrende på en god måte og skape varig vennskap. Barn med AD/HD krever stor grad av innsikt, toleranse og tålmodighet fra omgivelsene for at de skal føle seg akseptert. De fleste har behov for ekstra hjelp til å holde orden på seg selv og tingene sine, både hjemme og på skolen. Hos ungdommer med AD/HD har som oftest den motoriske uroen avtatt betraktelig. Impulsiviteten kan vedvare og gi seg utslag i en påfallende rastløshet, småuro og fikling. Faglige og sosiale vansker kan forsterkes ettersom kravene øker og støtten fra omgivelsene som regel avtar. Mange har lav arbeidskapasitet og er avhengig av tilrettelegging, hjelp og veiledning i forhold til skole og fritid. AD/HD problematikken kan vedvare hele livet. Det voksne mennesket med AD/HD har som regel rester av de problemene som preget barndom og ungdom. De aller fleste har en opplevelse av ikke å strekke til med hensyn til utdanning, arbeid, sosial handling eller i forhold til familien. Mange strever med å organisere seg i hverdagen med avtaler, økonomi eller i forhold på arbeidsplassen. Det viser seg vanskelig for mange å følge regler og akseptere fremgangsmåter. Utålmodighet og humørsvingninger kan få andre til å føle seg usikre i deres selskap. Den voksne med AD/HD har ofte vansker med å justere egen væremåte i forhold til omgivelsene, og tilleggsvansker som trenger særskilt behandling, er ganske vanlig. Mye tyder på at en betydelig andel av innsatte i fengsel har problemer med uro, manglende impulsstyring og konsentrasjonsproblemer. Dette understreker betydningen av tidlig og korrekt diagnostikk for derigjennom å sette inn gode tiltak og ha bedre muligheter til å forebygge kriminalitet. Lenker om AD/HD ADHD Norge: http://www.adhdnorge.no Her vil du finne mer informasjon om AD/HD (MBD), adresser, telefoner og mail-adresser og nettsteder. Children and Adults with Attention Deficit Disorders (CHADD) Dette er nettstedet til "den amerikanske ADHD - foreningen" - de har flere utenlandske nettsteder: http://www.chadd.org Skrevet av Gerd Strand m.fl. Dato: 08.09.2008 Artikkelen er hentet fra NKs hjemmeside: http://www.nasjkomp.no |