Når ungdommen fyller 18 år, og fortsatt trenger - / ønsker foresattes hjelp – hva da?

Å bli 18 år er en overgang til en ny epoke i livet. 18-årsdagen er en stor dag som feires skal! Neste dag skal dere som omsorgspersoner fortsette på arbeidet som ble lagt tilside dagen før – et arbeide som dere med den største selvfølge har gjort opp igjennom alle skoleårene.

Plutselig har ungdommen blitt myndig, og skal fra en dag til neste ta det fulle ansvaret i møte med ulike instanser på egen hånd. Dere har ingen mulighet til å hjelpe på samme måte som før fylte 18. Taushetsplikten setter en stopper for det.

Hva gjør dere da?

Et godt tips:

Snakk med ungdommen deres, og be om en skriftlig, signert fullmakt m.h.t. muligheten for involvering i ungdommens behov for hjelp og støtte i det offentlige hjelpeapparatet.

Eks. på ordlyd i en fullmakt som har fungert bra m.h.t. videregående skoleløp:

”Undertegnede gir fullmakt til at mine foreldre, n.n., kan involveres i min skolegang og få beskjeder fra skolen, evt. arbeidssted, på lik linje med det som gis ungdom under 18 år.

Mine foreldre får fullmakt til å involveres i ulike instanser som mine talspersoner, for å hjelpe meg til å ivareta mine interesser og rettigheter. Denne fullmakt skal gjelde for alle årene i forbindelse med min videregående opplæring”.

Fullmakten sendes fylkesutdanningskontoret, med kopi til skolen (opplæringsstedet), trygdekontoret, og ellers andre aktuelle instanser. Det må selvsagt være i full forståelse med den det gjelder, hvilke instanser fullmakten sendes til. Åpenhet og inkludering er meget viktig.

Dermed kan dere fortsatt ha mulighet til å hjelpe deres sønn / datter på samme måte som før fylte 18 år.