Tic. Tic. Tic. Tic...

Tic. Tic. Tic. Tic...

Kjære lesere av 2rette. Dette er André Nordlund, tidligere styremedlem i Oslo/Akershus fylkeslag, unge voksne-kar (husker ikke den formelle tittelen), og kjent blant venner, familie og musikkinteresserte som Andyboy. Jeg har ikke latt høre fra meg på et par år, verken i NTF- eller musikksammenheng, noe som har hatt mange både hyggelige og mindre hyggelige grunner. For det første fikk jeg jo en nydelig sønn for snart tre år siden, noe som gjorde at jeg fikk mindre tid til annet enn familien. I tillegg har jeg bodd ganske lenge utenlands, og levd herrens glade dager i Spania og på Cuba. Dessverre har jeg også vært gjennom mye annet som ikke var like hyggelig, som diverse sykdom og andre problemer i familien, økonomiske problemer og en lang og tung depresjon. Jeg skal ikke kjede dere for lenge med den historien, men siden folk først spør og lurer på hva som skjer og hvordan det går, så skal de få
et ærlig svar i stedet for noe høflighetsfjas. Omstendigheter rundt både meg selv og andre har gjort at vi ikke har hatt overskudd til å spille inn og slippe ny musikk.

Nå er heldigvis ting mye bedre, både på det personlige og profesjonelle plan. Sønnen min er i en veldig morsom alder som riktignok er krevende, men samtidig gir meg litt overskudd til å drive med andre ting. Jeg har gått på Cipralex en stund, noe som har fungert veldig bra (selv om jeg ikke vil anbefale å kombinere det med alkohol eller andre rusmidler). Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette med det permanent, men det har i hvert fall hjulpet meg veldig en periode det var ganske kritisk. Så det kan sikkert være verdt å prøve for noen. Jeg kan ikke drikke alkohol lenger (noe som er litt vemodig), men det har utrolig nok også noen positive bieffekter. For eksempel blir søndag en dag, og ikke en angstfylt tåke. Man bruker mindre penger på drosje (man drar jo hjem før siste buss går, siden alle andre har blitt idioter innen kl 12), man får mer penger til reiser, plater og unødvendig mange sko, man får trent mer og blir svær og tøff (noe som igjen gjør det lettere å få enda mer penger i form av utpressing o.l.)... The list goes on.

Jeg og Hawk (han kjekke fra Warlocks) er i ferd med å legge siste hånd på plata "Et Vakkert Sinn". Vi hørte gjennom det gamle materialet vi hadde, og fant ut at det funker like bra i dag som da vi lagde det. Det er en av fordelene med å være nyskapende, utrendy og tidløs, husk det barn. Vi var litt ekstra i eksentrikerhjørnet, så vi kasserte gladlåtene og lagde enda flere dystre, dunkle, krasse, tunge og mørke låter, for å få en er helhetlig stemning. Så den skiva blir tre kvarter med negativ dritt. Kanskje best å ha Cipralexen klar når du hører på den. Men seriøst, jeg blir gladere jo mer negativ og dyster musikken er. Ikke bare min egen, men også andres. Det er sikkert litt fordi man får satt ord på noe, og det kan være forløsende i seg selv. Men i
tillegg så ser jeg alltid humoren i at ting går skikkelig på ræva. Er ikke helt sikker på om det er en sunn egenskap.

Jeg spurte Aud hvor mange ord jeg skulle skrive, og hun realiserte min verste frykt ved å si at jeg kunne bestemme selv. Dette kan umulig gå bra. Hvis du hadde satt meg i et rom med Fidel Castro og Muhammad Ali da de var på høyden, så hadde jjeg fortsatt vært "Last Man Talking". Jeg må prøve å runde av nå, før neglene gror inn i tastaturet.

Altså er albumet "Et Vakkert Sinn" ferdiginnspilt, og mikses i skrivende stund. Jeg har spilt inn litt videomateriale i Gambia, noe som også mikses i disse dager. Men det hyggeligste er dette: Før "Et Vakkert Sinn" slipper jeg gratis-plata "Kuga Libre". Den har en ganske annen stil enn albumet. Du kan si at den er manisk, mens albumet er depressivt. Den skal du i hvert fall få lov til å laste ned gratis. Hvis du liker den, så er det hyggelig om du betaler for albumet, som altså slippes kort tid etterpå. For å holde deg oppdatert om plateprosjekter og andre morsomme ting jeg gjør, kan du sjekke ut disse to sidene:

www.andyboy.biz
www.myspace.com/kongkuga

Til slutt vil jeg si tusen takk til alle som har vist interesse for meg og musikken min, til tross for at det har vært stille så lenge. Nå er jeg tilbake fra helvete og klar til å sette verden i brann (metaforisk altså. Du veit jo faen ikke hva de krigskåte "antiterror"-klovnene kan finne på for tida).

Hilsen André