|
Det finnes en rekke tjenester og gode ordninger for funksjonshemmede og pårørende. Mange opplever imidlertid at det er vanskelig å orientere seg om hvilke ordninger man kan ha krav på, og hvem som har ansvar for å tilby de ulike ordningene.
Det er viktig å være klar over at det ikke er noen diagnose som automatisk gjør at
man har krav på ulike rettigheter. Utgangspunktet er at retten til ytelser og tjenester bestemmes mer av behov, enn en bestemt diagnose.
Her finner du informasjon om noen av de ordningene en kan ha rett på dersom en har eller er pårørende til noen med Tourettes syndrom.
Grunnstønad
Grunnstønad er en skattefri trygdeytelse som skal dekke bestemte ekstrautgifter man kan ha på grunn av funksjonshemming.
Dette er utgifter som kan gi rett til grunnstønad:
Drift av tekniske hjelpemidler
Slitasje på klær, sko og sengetøy
Fordyret kosthold ved diett.
Transport.
Les mer om grunnstønad her.
Fysikalsk behandling
Det er folketrygdloven som i hovedsak bestemmer hvem som har rett til gratis fysikalsk behandling, eller behandling mot en egenandel.
Tourettes syndrom er ikke nevnt spesielt som en diagnose som gir rett til gratis fysikalsk behandling. Men følgene av Tourettes syndrom kan komme inn under et av grunnlagene som gir rett til gratis behandling.
Barn under 12 år skal uansett ikke betale egenandel for fysikalsk behandling.
Omsorgspenger
Omsorgspenger er en trygdeytelse som gis når man på grunn av barnets sykdom må være borte fra arbeid. Hovedregelen er at når foreldrene bor sammen, kan hver av dem få inntil 10 dager med omsorgspenger i kalenderåret og inntil 15 dager dersom man har flere enn 1 barn. Har barnet en funksjonshemming som medfører en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, gis det et tillegg på 10 dager for hvert funksjonshemmet barn som oppfyller vilkårene. Er barnet funksjonshemmet kan det gis omsorgspenger frem til fylte 18 år.
Les mer om omsorgspenger her.
Opplæringspenger
Dersom den som har omsorg for et funksjonshemmet barn gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon, eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk senter, kan det gis opplæringspenger dersom man må ta seg fri fra arbeid. Dersom opplæringen gir rett til opplæringspenger, vil man også ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Det er NAV Trygd som skal behandle søknaden.
Les mer om opplæringspenger her.
Hjelpestønad
Hjelpestønad er en skattefri trygdeytelse som kan gis når det foreligger et særskilt behov for pleie og tilsyn.
For barn under 18 år, kan det gis forhøyet hjelpestønad. Her er kravet at pleie eller tilsynsbehovet utløser et ekstra tidsforbruk på minst 7 pr. uke, sammenlignet med andre barn på samme alder.
Det som kan utløse rett til hjelpestønad er at barnet på grunn av for eksempel Tourettes syndrom, eventuelt kombinert med AD/HD, har konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer. Noe som kan bety at foreldrene må bruke en del mer tid på barnet enn hva som er tilfelle for andre barn på samme alder. Andre eksempler er at barnet er mer eller mindre impulsivt og/eller hyperaktivt, noe som normalt krever ekstra mye støtte, hjelp, tilsyn og oppfølging.
Les mer om hjelpestønad her.
Avlastning
Man kan få innvilget avlastningstiltak. Dette er aktuelt når man har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningen skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Avlastningen skal gi de pårørende nødvendig og regelmessig fritid, og ferie. Søknad sendes til hjemkommunen.
Støttekontakt
Mange funksjonshemmede opplever sosial isolasjon. En viktig ordning som kan bidra til å bryte isolasjonen er støttekontakt. Meningen er at gjennom støttekontakt skal man få en mer meningsfull fritid.
Støttekontakten vil kunne bistå med enklere rådgivning og hjelp, i tillegg til det rene sosiale samværet. Søknad sendes til hjemkommunen
Omsorgslønn
Har man et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan man søke kommunen om omsorgslønn. Momenter det legges vekt på er blant annet om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig, hvordan arbeidet fordeler seg i tid og om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid. Men den enkelte vil ikke ha noe rettskrav på omsorgslønn. Det betyr at kommunen kan svare på en søknad om omsorgslønn ved å tilby andre tjenester som imøtekommer omsorgsbehovet. Omsorgslønn er en skattepliktig ytelse.
Søknad sendes til hjemkommunen. Vedtak gis ofte for en tidsbegrenset periode, med mulighet for videreføring med nytt vedtak senere.
Individuell plan
Hvis man selv, eller et barn har behov for langvarige og koordinerte tiltak og tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet, kan man ha rett til å få utarbeidet en individuell plan.
En individuell plan skal kartlegge behovene for offentlig bistand når man har en funksjonshemming, eller kronisk sykdom. Planen skal fortelle hvilke tjenester man har behov for, og hvordan behovene kan dekkes. Planen skal sikre en god samordning, koordinering og samarbeid mellom deg og de offentlige etatene.
Her kan du kan lese mer om Individuell plan:
NAV om individuell plan.
Helsedirektoratet om individuell plan.
Forskrift om Individuell plan finner du her.
Ledsagerbevis
Ledsagerbevis er et virkemiddel for å forebygge isolasjon og dermed bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til personer som på grunn av funksjonsnedsettelser trenger ledsager for å delta i samfunnet. Målgruppen er personer som uten funksjonsnedsettelsene hadde kunnet delta på egenhånd.
Ledsagerbevis er ikke en lovpålagt ordning, men er en frivillig ordning som kommunene kan innføre. Ordningen skal gi ledsager fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangement og offentlige transportmidler der ordningen aksepteres. Søknad sendes til hjemkommunen.
Du kan lese mer om ledsagerbevis her.
Oversikt over kommuner med ledsagerbevisordning.
 Rettighetssenteret- FFO
Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Rettighetssenteret besvarer og registrerer henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre.
Senteret ble opprettet i 2000 som et prosjekt under regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon eier og driver senteret. Senterets rådgivere er jurister med erfaring innen velferdsrettens område. Rettighetssenteret utarbeider dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis, og holder kurs og foredrag.
Besøk rettighetssenteret her.
Vi anbefaler også vår egen brosjyre ”Rettigheter”. Brosjyren beskriver så godt som alle de ulike rettigheter og ordninger som kan være aktuelt, både når det gjelder helse, dagligliv og skole,
Brosjyren får du kjøpt i vår nettbutikk.
|