Tourettes syndrom i skolen

Elever kommer til skolen med ulike behov, utfordringer og forutsetninger. Noen elever har psykiske vansker, mens andre har kroppslige plager. Det kommer også elever med diagnoser. AD/HD, ADD, Asbergers, Tourettes osv.

Alle disse elevene trenger tilpassninger i skolehverdagen. For eksempel kan en elev med TS ha behov for hjelp og støtte i forhold til motoriske vansker, lærevansker, sinneanfall, depresjon, tvangstanker, tvangshandlinger, hurtige stemningssvingninger og AD/HD.
På skolen hos oss har vi en gutt med TS og AD/HD.

Han er en svært trivelig og spennende elev å arbeide med. Han kan arbeide godt og er positiv når forholdene blir lagt til rette for det, samtidig som han er en svært krevende elev. Eleven trenger eget opplegg i de aller fleste timer, han trenger daglige samtaler med læreren sin, han trenger tett oppfølging og mange positive tilbakemeldinger. Han har tics, raserianfall, er rastløs og ukonsentrert. Han kommer lett i konflikt med andre elever på skolen, og for dem som ikke vet nok om TS, kan han oppfattes som uoppdragen og frekk. Men når man blir kjent, og greier å opparbeide et godt og tillitsfullt forhold til han, er han verdens skjønneste gutt. Som kontaktlærer og spesped.lærer føler jeg meg privilegert som får arbeide med denne eleven.

Hva har vi på skolen gjort for å skape en best mulig skolehverdag for denne eleven?
- Foreldrene har gitt informasjon om TS og AD/HD til alle lærerne på skolen.
- Lærerne har informert elevene på skolen.
- Vi har et tett og godt samarbeid mellom skolen og foreldrene.
- Vi samarbeider tett med PPT.
- Skolens ledelse har gitt oss gode rammevilkår.
- Vi har meldt oss inn i NTF; Norsk Tourette Forening.
- Vi har arbeidet for å skape gode relasjoner mellom eleven og de ulike lærerne som har han.
- Han har praktiske oppgaver fordelt gjennom hele skoleuka.
(kjøkken, tur, fysisk aktivitet og vaktmesterarbeid)
- Han har egne dagsplaner, som han selv er med på å utforme.
- Han får daglig arbeide med særinteressen sin.
- Han har assistent i de fleste timer, hvis han ikke har egen lærer.
- Vi sørger for skjerming av eleven ved sinneutbrudd.
- Eleven har tilgang til et eget grupperom, som ligger i nær tilknytning til klasserommet.
Informasjon
Det er viktig at både lærere, foreldre og elever får god informasjon om TS. Mange vet lite eller ingenting fra før, og trenger å få informasjon og muligheten til å stille spørsmål. På skolen vår har foreldrene informert lærerne og de andre foreldrene på trinnet. Dette er viktig, og er med på å skape større forståelse. Foreldrene kjenner barnet sitt best, og har over flere år innhentet informasjon og samlet erfaringer som vi på skolen drar stor nytte av. Lærerne har informert elevene på trinnet, og har i samarbeid med foreldrene besluttet at vi også vil gi informasjon til elever på andre klassetrinn. Som informasjonskilde benytter vi oss av foreldre, nettsider, bøker og tidsskrifter fra blant annet TS foreningen. På skolen har vi alltid fått låne bøker og blader om TS fra foreldrene. TS foreningen gir ut masse god informasjon, og skolen har derfor meldt seg inn i foreningen.
Samarbeid
Hvert år har vi på skolen faste samarbeidsmøter rundt elever med spesielle behov. Ledelsen ved skolen setter opp en fast møteplan som foreldrene får i starten av hvert skoleår. På disse møtene er foreldrene, kontaktlærer og PPT med. Sakene vi diskuterer er stort sett; skolesituasjonen og hjemmesituasjonen. Hva går bra?, hva går ikke så bra?, hva bør vi endre på?, eller hva bør vi gjøre mer av? Vi avklarer også status i forhold til avlasting og støttekontakt. Som lærer er det viktig å få et helhetlig bilde på hvordan eleven har det, hvordan det er i heimen og hva eleven gjør på fritiden. Her synes jeg vi har lyktes godt, og føler at vi har en åpen og god dialog med foreldrene. Terskelen for å ta telefonen å ringe, er lav begge veier, og det er viktig.
Ressurser
Å få nok ressurser er en konstant utfordring i alle skoler. PPT skriver sakkyndig vurdering, og rektor fordeler ressursene etter beste evne. Her har vi vært heldige, PPT og rektor ser behovet og har gitt oss tilstrekkelige ressurser. Den rammen vi har fått, har gjort det mulig å legge til rette et godt opplegg på skolen.
Dagsplaner og varierte skoledager
Nesten hver dag starter vi skoledagen med å skrive en plan. Dette gjøres i nært samarbeid med eleven. Hva skal vi gjøre i dag? Er det noe spesielt som skal skje? Hvem skal han være sammen med i de ulike timene? Hva skal han gjøre i friminuttene? Skal han samarbeide med noen av de andre elevene? osv. Dette skaper forutsigbarhet og trygghet, og er svært viktig for elever med TS. Her kommer det også fram hvis det er noe eleven gruer seg for. Trenger vi å gjøre noen endringer eller kanskje bare prate om det? Deler av skoledagen er fastlagt, slik som gym, kjøkken og forming, andre timer kan han selv være med på å påvirke. Vi passer på å få til et variert opplegg, som hver dag skal inneholde litt matematikk, litt skriving, litt lesing osv. På hver plan er det en liten evalueringsdel, hvor eleven skal si noe om hvordan dagen har vært. Eleven krysser av for dårlig, bra, svært bra eller helt fantastisk. Vi er nå i slutten av januar, og han har fortsatt ikke krysset av for noe annet enn ”helt fantastisk”
Særinteresser
Elever med TS har ofte særinteresser. Det har også gutten ved vår skole. Hans interesse er geografi. Han elsker å lære seg navn på land og hovedsteder, han pugger folketall og størrelser på fjell og elver. Han har en enorm hukommelse, og sitter inne med masse kunnskap. Geografifaget arbeider vi daglig med, det er mye norsk og matematikk i dette faget. Vi leser, skriver og regner. Hvor mye høyere er Galdhøpiggen enn Glittertind? Hvor mange flere mennesker bor det i Italia enn i Norge? Hvor stort areal har Spania? osv. Etter jul har han også fått seg geografibøker for ungdomstrinnet, og det er stor stas. Han føler seg flink, han mestrer og han kan imponere de andre elevene på trinnet. Dette er med på å gi han mer selvsikkerhet. Han kan noe som de andre i klassen ikke kan.
Eleven har i perioder mange sinneutbrudd
Etter hvert som jeg og flere av de andre lærerne er blitt bedre kjent med eleven, kan vi i mange tilfeller ta eleven bort fra situasjoner, eller hindre kommende raseriutbrudd ved å avlede. Noen ganger er et utbrudd ikke til å unngå, da trenger han tid til å få rase fra seg, og roe seg ned. Å bli sint eller prøve å snakke eleven til rette under et sinneutbrudd er bare med på å forlenge anfallet og gjøre det verre. Det vi på skolen gjør er at vi skjermer han fra de andre elevene, og lar han få være i fred. Etterpå, når anfallet er i ferd med å gi seg, må han få bekreftelse på at vi ikke er sint på han, og rolig snakke om det som skjedde. Det vi ser er at han etter slike anfall trenger hjelp til å ordne opp, og har ofte behov for å be om unnskyldning.
Grupperom
På skolen har vi et grupperom som ligger vegg i vegg med klasserommet. Dette rommet bruker vi hver dag. På grupperommet har eleven sin egen datamaskin, vi har mange geografibøker, flaggbøker, oppslagsbøker, globus med mer. Her arbeider eleven alene eller sammen med en eller flere elever fra klassen. Målet er at eleven skal ha timer både i klasserommet og på grupperommet. Grupperommet brukes både av hensyn til eleven, men også av hensyn til de andre elevene. Det er ikke til å unngå at det kan være slitsomt for de andre elevene å ha en elev med TS i klassen.

Huskeregler i arbeidet med elever som har TS
Bruk tid til å skape en god relasjon, bruk humor, vær romslig, gi varme og masse omsorg, vær tydelig og unngå bruk av ironi. Skap faste rutiner, si fra om endringer i god tid, hjelp eleven til å lykkes. Gi mange positive tilbakemeldinger, skift aktivitet ofte og del opp arbeidsoppgaver i mindre deler. Da blir alt mye mer overkommelig. Vi må også være åpne for nye ideer, søke kunnskap og ta imot gode råd. Selv har jeg arbeidet med denne eleven i snart to år, men lærer stadig noe nytt.

Grøtte skole, 30. januar 2011
Berit Westrum Johansen.