Søndag 05. februar 2012

TS i voksen alder

Når vi går igjennom litteraturen knyttet til TS, inneholder denne som forventet bare kun litteratur knyttet til barn og ungdom. Problemer knyttet til å ha TS i familien, i skolen i tillegg til ledsagende diagnoser som (ADD, OCD, adferdsproblemer hos barn) er beskrevet i en mengde studier. Men hva er gjort i forhold til det voksen liv?

 

De barna som vokser opp og blir voksne, hva blir det av disse? Det er svært få artikler og lite forskningsdata om TS i voksen alder. Mesteparten av artiklene er knyttet til kliniske studier av symptomer hos barn og ungdom som skal vokse opp og bli voksne. Hvorfor er det slik? En av årsakene er muligens de store utfordringene og vanskelighetene som foreldre til - og barn med TS møter i skolepliktig alder. Det stress og de utfordringene som er i denne fasen av utviklingen, er at symptomene hos de som har TS tiltrekker seg svært mye oppmerksomhet. En annen årsak er det faktum at noen av symptomene, da spesielt tics har en tendens til å bli redusert med 20 – 30 % og hos noen tilfeller forsvinner ticsene helt.

Ungdomstiden er den perioden hvor symptomene stabiliseres eller reduseres for mange. Det er også en periode hvor de har evnen til å tilpasse seg virkeligheten, og til å skape sitt eget selvbilde, med det klare formål å kunne nå de personlige mål som de setter seg i livet. Til tross for en kronisk lidelse, er tiden nå inne for å oppdager de at TS bare er en liten del av dette mennesket. Du er ikke en Touretter, du er kort og godt alt annet, nemlig et unikt menneske kostbar og uerstattelig.

Det menes derimot ikke, at et voksent liv med TS er enkelt. Det er mang en utforringer som en står ovenfor. Den første er å kunne utvikle et positivt selvbilde. De erfaringer som en har fått fra barndommen og i ungdomstiden, støtten fra familie og venner, og evnen til å løse utfordringene på, er alle elementer som danner grunnlag for å skape et godt og realistisk selvbilde. Muligheten til åpent å kunne akseptere sin egen situasjon, snakke om TS med venner og arbeidskollega, er et godt tegn på at en kjenner sin personlig innsikt og forståelse for sin egen situasjon. Personlig vennskap, noe som er vanskelig i ungdomstiden, ser ut til å bli mindre vanskelig og konfliktfylt i voksen alder. Mellom ticsene kan voksne kommunisere med andre personer enn seg selv.

Mange ungdommer med TS er redd for at de ikke vil kunne innlede et kjærlighetsforhold som følge av symptomene. I de fleste tilfeller er dette langt fra sannheten. De fleste vil finne en kjæreste og forme et godt og nære vennskap. Når det gjelder spørsmål om muligheter til å få barn, er det nødvendig med informasjon knyttet til de genetiske sidene ved TS. Voksne har ofte en frykt for at tilstanden skal videreføres til sine egne barn. Par har enkelte tilfeller vanskeligheter med å takle sin impulsive adferd og aggressiviteten som ofte følger med TS, og trenger derfor råd og veiledning. Tics som ikke kan kontrolleres i offentligheten, kan i noen tilfeller ha innvirkning på muligheten til å finne en jobb. Mange arbeidsgivere er redde for å gi en jobb til et menneske med en funksjonshemming hvor stygge ord ikke kan kontrolleres.

Selv når tics er under god kontroll, (noe som de fleste voksne med TS har), eller mindre synlige symptomer, kan dette ha en innvirkning på arbeidsmulighetene. Negativ adferd og negativ ordbruk, manglende kunnskaper og innlæringsferdigheter og problemer med å forholde seg til autoritetene, er alle eksempler på slike fordommer som enkelte arbeidsgivere har. Et nytt behov for behandling eller en endret behandlingsform gjør seg derfor gjeldende som et resultat av slike holdninger. Til slutt, det er håp for voksne med TS. Det voksne liv er en periode for tilpassninger. Kapasiteten til å overkomme de vanskeligheter er tilstede. Med støtte fra venner, familie, medlemmer og i noen tilfeller grupper innenfor forenings livet, kan personer nå svært langt i å bli integrert i et sosialt liv uten å stikke seg ut.

Har du spørsmål eller trenger hjelp?

Ta kontakt med Norsk Tourette Forening.