Tourettes syndrom

Tourettes syndrom (TS) er en nevrobiologisk tilstand som kjennetegnes ved ufrivillige muskelbevegelser og lyder, som kalles tics.

For at diagnosen Tourettes syndrom kan stilles må følgende kriterier være oppfylt:

1. Minst to motoriske tics og ett eller flere vokale tics har vært til stede, men ikke nødvendigvis samtidig, i mer enn 1 år. 
2. Ticsene har oppstått før fylte 18 år.
3. Ticsene skal ikke skyldes medisinbruk eller annen medisinsk sykdom (for eksempel hjerneslag, 
Huntingtons sykdom eller etter en virusbetennelse i hjernen).

Tics trenger ikke medføre plager eller funksjonsnedsettelse for at diagnosen kan stilles. Diagnosesystemet krever ikke at motoriske og vokale tics må være tilstede samtidig eller at det må være et og samme tic over ett år. Det er karakteristisk for Tourettes syndrom at tics forandrer seg, at noen forsvinner og nye kommer til. Vokale tics trenger ikke å forekomme på diagnosetidspunkt. Det er tilstrekkelig at det beskrives at det har forekommet tidligere.

Tics er gjentatte, hurtige, plutselige, formålsløse, urytmiske, ufrivillige bevegelser eller lyder. 
Man skiller mellom motoriske og vokale tics. Ufrivillige bevegelser kalles motoriske tics, og ufrivillige lyder kalles vokale tics. Vokale tics er lyder som produseres av muskler i svelg, nese eller stemmebånd.. Man skiller igjen mellom enkle og sammensatte/komplekse tics. 
Symptomene på Tourettes syndrom starter vanligvis i tidlig skolealder, men tics kan oppstå både tidligere og senere enn dette. De første symptomene er oftest tics i ansiktet, for eksempel overdreven blunking eller grimaser. Motoriske tics kommer ofte før vokale tics. Enkle tics kommer ofte før komplekse tics.

Omtrent 1 % av barn og unge og 0,5 % av voksne tilfredsstiller diagnosekriteriene. 
Familie- og tvillingstudier taler for at Tourettes syndrom er arvelig betinget, og regnes som en genetisk betinget forstyrrelse. Arvegangen ved TS er imidlertid kompleks og arv forklarer ikke alt. Det synes å være ulike kombinasjoner av forskjellige gener og miljøfaktorer som kan gi tilstanden.

Alvorlighetsgraden av Tourettes syndrom varierer betydelig fra person til person, og hvor hardt man er rammet varierer fra lette tilfeller til en alvorlig tilstand. De fleste blir mindre plaget av sine tics når de blir voksne, og noen kan bli helt symptomfrie. 
Tics kan beskrives som ufrivillige på den måten at kroppen gjør bevegelser eller lager lyder som personen selv ikke bestemmer over. Tics kan allikevel undertrykkes, men for en begrenset tid. Hvor lenge tics kan undertrykkes varierer fra person til person, noen ganger også fra tic til tic. 
Ikke alle tics er synlige for omgivelsene. Det kan for eksempel være å krølle/ knekke tærne i skoene, rulle med magemusklene, presse tunga opp i ganen og så videre. I tillegg til dette blir mange med TS gode på å kamuflere tics. Derfor er det ikke like lett å oppdage dem som en kanskje skulle tro.

Noen tics kan være sosialt hemmende og av og til invalidiserende for den som er rammet.
Særlig plagsomme tics kan bidra til stigmatisering og ha betydning for livskvaliteten.

Ekkofenomener er komplekse tics som forekommer relativt ofte hos personer med Tourettes syndrom, og handler om å gjenta egne eller andres bevegelser eller utsagn. Slike tics kan virke fornærmende på andre og fremkalle reaksjoner som irritasjon eller oppgitthet.
Koprofenomener er fellesbetegnelsen for atferd som kan være støtende for andre, og innebærer utbrudd av uanstendige ord/utsagn eller bevegelser. Vokale utbrudd er vanligst. 
Selv om koprofenomener er et kjent symptom på TS forekommer det sjelden ved mild grad av TS.

Tourettes syndrom kan ikke kureres, og målet for behandling blir å redusere symptomene. Lette tics krever vanligvis ingen behandling. 
Noen bruker medisiner for å dempe tics, og det finnes ikke- medikamentelle behandlingsmetoder som kan hjelpe. Det anbefales å forsøke ikke- medikamentelle metoder som første valg for behandling.

Tourettes syndrom kan for noen være en enkel og ukomplisert forstyrrelse, men de fleste har dessverre sammensatte vansker. Tilleggsvansker forekommer hos omtrent 90 % av personer med TS. Det er også vanlig å ha flere enn en tilleggsvanske, der to til tre vansker i tillegg beskrives for mer enn 40 %. 
De vanligste sameksisterende tilstander ved TS er ADHD, tvangstanker / tvangshandlinger (OCD) og angst. Lærevansker, plutselige raseriutbrudd, søvnvansker og depresjon sees også hos en del. 
Tilleggsvanskene kan for noen skape større utfordringer enn ticsene i seg selv. 
Eksplosive raserianfall er ett av de mest plagsomme symptomene forbundet med Tourettes syndrom. Ukontrollerte raserianfall forekommer hos omtrent 1/3 av dem med TS. Personer som har symptomer på ADHD og/ eller OCD, angst og depresjon i tillegg til TS er mest utsatt for å få slike eksplosive raserianfall.

Les mer...

Informasjonsmateriell om Tourettes syndrom

Webløsningen er levert av Tenk Kommunikasjon og Imaker AS