Det er vanlig at ticsene er på sitt mest intense i ungdomsårene (10- 14 års alder). De fleste er mindre plaget av sine tics når de blir voksne, og noen blir helt symptomfrie. 
Det er ikke klarlagt hvilke faktorer som bestemmer om tics vedvarer, reduseres eller forsvinner mot voksen alder. Sammenheng mellom grad og hyppighet av tics i barne- og ungdomsårene, og hvordan dette blir som voksen er også uklar. Større alvorlighetsgrad av tics og dårlig finmotorikk i barndom er i noen studier forbundet med alvorligere tics som voksen.
Over en tredjedel av barn med TS blir helt symptomfrie som voksne, og et mindretall har alvorlige tics inn i voksen alder. Hos noen forblir symptomene uforandret, og i sjeldne tilfeller verre med årene. Imidlertid vedvarer ofte komorbide tilstander som OCD, ADHD, angst og depresjon. Forekomst og alvorlighetsgrad av komorbide tilstander har avgjørende betydning for voksenlivet. Mens barn synes å plages mest av effekten av ADHD og tvangslidelse, synes voksne å plages mer av angst og stemningslidelser. Hos de med mer alvorlige former for Tourette syndrom og/eller alvorlige komorbide problemer, kan Tourette syndrom stå i veien for utfoldelse i skole, arbeid og fritid.
Hva gjelder tics kan vokale tics, spesielt koprolali, tiltrekke seg negative konsekvenser som stigmatisering og sosial forlegenhet. Dette kan medføre sosial tilbaketrekning og få betydning for sosialt liv og livskvalitet. Tics som ikke kan kontrolleres i offentligheten, kan i noen tilfeller også ha innvirkning på muligheten til å finne en jobb. Selv når tics er under god kontroll kan det ha en innvirkning på arbeidsmulighetene.

En utfordring for ungdom med TS kan være å utvikle forståelse for sin egen situasjon og et positivt selvbilde. De erfaringer som en har fått fra barndommen og i ungdomstiden, støtten fra familie og venner, og evnen til å løse utfordringene, danner grunnlag for å skape et godt og realistisk selvbilde. Muligheten til åpent å kunne akseptere sin egen situasjon, snakke om TS med venner og arbeidskolleger, er et godt tegn.

Mange ungdommer med TS er redd for at de ikke vil kunne innlede et kjærlighetsforhold som følge av symptomene. De fleste vil finne en kjæreste og forme gode og nære vennskap. Voksne har ofte en frykt for at tilstanden skal videreføres til sine egne barn. Når det gjelder spørsmål om muligheter til å få barn, er det nødvendig med informasjon knyttet til de genetiske sidene ved TS. 
Personlig vennskap, som kan være vanskelig i ungdomstiden, ser ut til å bli mindre vanskelig i voksen alder.
Ukontrollerte raserianfall bedrer seg heldigvis over tid, selv om atferden ikke alltid blir helt borte.
Mange voksne har funnet metoder for å dempe eller redusere hyppigheten av utbruddene. Men for dem som fortsatt strever med irritabilitet og raseri i voksen alder, kan dette skape store vansker.
En kan risikere at dette fører til samlivsproblemer, problemer med kollegaer på jobben og så videre. 
Selv om de fleste opplever TS som belastende i en eller annen grad, lærer mange å takle symptomene og andre menneskers respons på dem i voksen alder. Når det gjelder hendelser relatert til det sosiale liv, erfarer mange flere negative enn positive hendelser, og de opplever ofte økt stress og utfordringer når det gjelder skole og utdanning. Det sosiale samspillet og møtet med nye mennesker kan for noen være vanskelig. 
Langtidsutsiktene for de fleste med Tourettes syndrom synes å være gode. Selv om de fleste med TS helst ville vært den foruten, lever de fleste et godt liv med TS. En skal allikevel aldri undervurdere situasjonen for de som fortsetter å streve i voksne alder.

  • Militærtjeneste

    Militærtjeneste og lærling i Forsvaret

    NTF får flere henvendelser som gjelder førstegangstjenesten for dem med Tourettes syndrom (TS). Basert på spørsmål, og vår kontakt med Forsvaret, er dette informasjonen som gjelder.

    Militærtjenesten i Norge.

    Norge har en generell verneplikt, som betyr at alle norske statsborgere som har fullført førstegangstjenesten er, fram til de fyller 44 år, en del av det norske totalforsvaret og kan kalles inn til tjeneste i Forsvaret om landet har behov for det. Verneplikten er fastsatt i Grunnloven (1).

    Hvem som er aktuelle for førstegangstjeneste vurderes nøye gjennom to deler. Første del foregår ved at hvert årskull må fylle ut en obligatorisk egenerklæring til Forsvaret det året de fyller 17 år. Dette omfatter ca. 60.000 personer årlig. Egenerklæringen fylles ut på nett, og inneholder spørsmål som gjelder helse, fysisk form, motivasjon, interesser, ønsker og personlighetstest. Ett av spørsmålene som direkte omhandler TS er «Har du autisme, Aspergers syndrom eller Tourettes syndrom», og må besvares med «ja» eller «nei», Svarene i egenerklæringen avgjør hvem som blir kalt inn til sesjon (2).

    Av de ca. 60.000 som svarer på egenerklæringen, blir ca.17.500 kalt inn til sesjon. Disse må gjennom teoretisk prøve, fysiske tester, helsekontroll, og samtale om motivasjoner, ønsker osv (3). Når Forsvaret har gjort vurderingene sine, og foretatt et uttak til førstegangstjenesten, er det ca. 8.500 som kalles inn. Rundt 1000 av disse pleier å falle fra i løpet av året førstegangstjenesten varer, slik at av ca. 60.000 i ett årskull, er det til slutt ca. 7.500 som får fullført, og blir en del av det norske totalforsvaret (4). I ett årskull er det dermed bare ca. 12,5% som fullfører førstegangstjenesten.

    Helsekrav.

    For å komme inn til førstegangstjeneste har Forsvaret flere krav til rekruttenes helse. Dette er fordi Forsvaret ønsker å unngå sykdom/skade under tjenesten og å unngå forverring av tidligere sykdom og/eller skade. Forsvaret må dessuten opprettholde sin stridsevne, noe som er vanskelig dersom soldatene har sykdom/skade som det må tas hensyn til. Forsvaret har derfor strengere krav til helse enn sivil arbeidsgiver eller skole. I oversikten til Forsvaret om helsekrav er det over 30 tilstander/diagnoser som må vurderes ekstra (5).

    Ved Tourettes syndrom.

    Forsvaret opplyser at personer med TS ikke kalles inn til førstegangstjeneste. Begrunnelsen er at TS kjennetegnes av komorbide vokale og multiple motoriske tics. De fleste med TS har tilleggsvansker, der de vanligste er ADHD og OCD/OCB. Førstegangstjenesten innebærer betydelige psykososiale utfordringer sammenliknet med sivilt liv. Man deler rom med andre og har liten eller ingen anledning til å trekke seg tilbake. Rekruttutdanningen innebærer perioder med lite søvn, utmattende fysisk aktivitet og en betydelig grad av stress. Tics kan undertrykkes, men for en begrenset tid. Dette kan være utmattende når man er omgitt av andre mennesker hele døgnet, som man spiser, sover og jobber sammen med. Samlet sett er dette belastninger som ofte vil føre til forverring av tics, ofte i en så omfattende grad at det vil være vanskelig å fungere som soldat. 

    Lærling i Forsvaret.

    Ved siden av førstegangstjeneste er det også mulighet for å gjennomføre høyere utdanning, eller læretid i fagutdanning, hos Forsvaret. For å kunne bli tatt opp som lærling i forsvaret, stilles det noen flere krav til lærlingen enn hos en ordinær lærebedrift. Første året i læretiden avtjener man førstegangstjenesten parallelt med fagutdanning. De første 6-8 ukene er det rekruttperiode, med opplæring i grunnleggende soldatferdigheter som skyting, kamuflasje, førstehjelp og overlevelse i naturen. Resten av det første året er soldattrening, i tillegg til ordinær læretid. Dette året bor man på samme rom som inntil fem andre lærlinger. Andre året blir man overført til den avdelingen eller fartøyet man har fått læreplass, og får der eget rom. Dette året er det primært opplæring i lærefaget som gjelder.

    Siden læretiden inneholder rekruttperiode, og er kombinert med førstegangstjeneste, er det krav om at man må ha vært gjennom sesjon, og blitt godkjent for førstegangstjeneste. Siden personer med TS ikke kalles inn til førstegangstjeneste, betyr det også at personer med TS ikke kan ta læretid eller utdanning i Forsvaret (6) (7).

    Oppdatert 2022

    Siterte verk

    1. Forsvaret. Verneplikt.

    2. —. Egenerklæringen.

    3. —. Sesjon.

    4. —. Førstegangstjeneste.

    5. —. Helsekrav.

    6. —. Lærling.

    7. —. Utdanning.

  • Høyere utdanning

    Selv om veilederen handler om ADHD/Asperger, kan tiltakene også være til hjelp for studenter med Tourettes syndrom.

    /share/mime/48/pdf.png Studenter med ADHD og Asperger syndrom - en veileder for innsikt, forståelse og kunnskap om tilrettelegging.
    (studenter-med-adhd-og-asperger-syndrom.pdf, 1MB)

  • Tourettes syndrom hos kvinner

    Tourettes syndrom hos kvinner

    Det er lite kunnskap om Tourettes syndrom hos kvinner, både hvordan TS arter seg gjennom livet og hvordan forskjeller mellom kvinner og menn kommer til uttrykk.

    Det kan se ut til at kjønnsfordelingen mellom menn og kvinner blir lavere ved voksen alder. 
    Muligens er dette et uttrykk for at TS hos kvinner kan være annerledes med hensyn til forekomst, type og alvorlighetsgrad.

    Komorbide vansker kan se ut til å være ulikt fordelt mellom kvinner og menn, der kvinner med TS har flere vansker med tvangslidelser, angst, depresjon, emosjonelle vansker, søvnproblemer og spiseforstyrrelser. Hos menn kan det se ut til at ADHD, lærevansker, sosiale problemer og raseriutbrudd er vanligere enn hos kvinner.
    Det er særlig interessant at kvinner med TS i større grad enn menn strever med tvangsforstyrrelser. 
    Dette er motsatt av det vi finner hos barn, der gutter med TS ser ut til å ha mer symptomer på tvangsforstyrrelser enn jenter.

    Det kan videre se ut til at kvinner i større grad blir kritisert for atferd som avviker fra sosiale normer enn det menn blir, som for eksempel for utseendet og talemåter. Da kan kvinners tics få mer negativ oppmerksomhet enn det gjør hos menn, og derav større negative konsekvenser. Negative psykososiale konsekvenser ser ut til å være den mest fremtredende forskjellen mellom kvinner og menn med TS. Kvinner rapporterer om alvorligere grad av negative betydning i forhold til fritid og sosiale sammenhenger sammenlignet med menn. Dette innebærer at kvinner unngår eller vegrer seg for å være sammen med venner og vegrer seg fra å vise seg ute generelt.

    Tourettes syndrom og graviditet
    Lite forskning er gjort i forhold til om tics hos kvinner med Tourettes syndrom, som er gravide, øker, minker eller er uendret. Det er stor variasjon i hvordan en kvinne med TS opplever et svangerskap i forhold til TS symptomene. Det er ikke mulig å konkludere ut i fra det som foreligger i litteraturen.
    Fordi personer med TS generelt har noe større sjanse for å få depresjoner, kan de også være mer disponerte for fødselsdepresjon enn andre.

    /share/mime/48/pdf.png Ruud, A. (2016): Tourettes syndrom og graviditet. 2rette 3-2016, 25
    (tourettes-syndrom-og-graviditet.pdf, 500kB)

  • Arbeidsliv

    Arbeidsliv

    Jobbforalle.no FFOU (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom) har lansert nettportalen jobbforalle.no. Dette er en portal for arbeidssøkere med funksjonshemming og kronisk sykdom, og for interesserte arbeidsgivere.

    Gratis folder "Til arbeidsgivere". Dette er en gratis folder med informasjon for arbeidsgivere med ansatte som har Tourettes syndrom. Informasjonen kan også være nyttig for ungdom og unge voksne som skal utplasseres i bedrifter eller ha lærlingplass i forbindelse med sin utdanning.

    Veiledningsheftet "Arbeidssøkere med Tourettes syndrom". Veiledningsheftet “Arbeidssøkere med Tourettes syndrom” beskriver gode tilnærmingsmåter i yrkes- og karriereveiledning, tilrettelegging og hjelpemidler samt oppfølging tilpasset personer med Tourettes syndrom (TS). Heftet er hovedsakelig skrevet til veiledere på NAV-kontoret, men kan også være nyttig for tilretteleggere, jobbspesialister, arbeidsgivere og andre som møter arbeidssøkere med TS.
    Link til veiledningshefte....

    Veiledningsheftet "Arbeidssøkere med ADHD". Veiledningsheftet “Arbeidssøkere med ADHD” beskriver gode tilnærmingsmåter i yrkes- og karriereveiledning, tilrettelegging og hjelpemidler samt oppfølging tilpasset personer med ADHD. Heftet er hovedsakelig skrevet til veiledere på NAV-kontoret, men kan også være nyttig for tilretteleggere, jobbspesialister, arbeidsgivere og andre som møter arbeidssøkere med ADHD. 
    Link til veiledningshefte................

    Veiledningsheftet "Arbeidssøkere med Asperger syndrom". Veiledningsheftet "Arbeidssøkere med Asperger syndrom" beskrivewr gode tilnærmingsmåter i yrkes- og karriereveiledning, gi tips om tilrettelegging og hjelpemidler, beskrive viktige samarbeidspartnere og deres betydning i prosessen fram mot arbeidsdeltakelse. Heftet er hovedsakelig skrevet til veiledere på NAV-kontoret, men kan også være nyttig for tilretteleggere, jobbspesialister, arbeidsgivere og andre som møter arbeidssøkere med Asperger.
    Link til veiledningshefte..........

    /share/mime/48/pdf.png Arbeidssøkere med Tourettes syndrom - veileder fra NAV
    (arbeidssokere-med-tourettes-syndrom-veiledningshefte-a5-per-190701.pdf, 4MB)

Informasjonsmateriell om Tourettes syndrom

Denne siden benytter cookies

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av inforsjonskapsler.

Kontakt oss

Frankendalsveien 97
3274 Larvik

Vi er flere steder

Finn ditt fylkeslag
Webløsningen er levert av Tenk Kommunikasjon og Imaker AS