Rettigheter og muligheter

Norge har mange gode ordninger for personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Det er viktig å være klar over at ingen diagnose automatisk gjør at en har krav på ulike tjenester. Utgangspunktet er at retten til tjenester i de fleste tilfeller bestemmes av behov, ikke en bestemt diagnose. Ingen mennesker er like uansett om de har de samme diagnosene, og det vil være ulike behov.

Mange opplever at det er vanskelig å orientere seg om hvilke muligheter som finnes, og hva en kan ha rett til. For mer informasjon om rettigheter og muligheter som finnes anbefaler Norsk Tourette Forenings brosjyrer Rettigheter og muligheter for barn med Tourettes syndrom og familien og Rettigheter og muligheter for voksne med Tourettes syndrom.

02.05.2019

FFOs Rettighetssenter

Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

02.05.2019

Pasient- og brukerombudet

Ombudet i ditt fylke kan bistå deg med å gjøre en vurdering av din sak og gi råd og veiledning om hvordan du bør gå videre.

  • Hvem har ansvar for hva?

    Hvem har ansvar for hva?

    Staten sitt ansvar
    Staten sitt viktigste bidrag for å sørge for tjenester er å vedta lover, bevilge midler og legge forholdende til rette for blant annet utdanning av fagfolk. Den ordningen som staten har direkte ansvar for, og som betyr mest for personer med en funksjonsnedsettelse og deres pårørende, er folketrygden.

    Folketrygden
    Ytelser i folketrygden kalles trygdeytelser. Det er Folketrygdloven som bestemmer hvilke trygdeytelser den enkelte har krav på. Folketrygdloven er en rettighetslov. Det betyr blant annet at dersom en oppfyller vilkårene for å få en trygdeytelse, kan ikke NAV avslå med begrunnelse i at det ikke er mer penger igjen. NAV står for Arbeids- og velferdsetaten.

    Folketrygdloven har bestemmelser om dekning av utgifter man har på grunn av en funksjonsnedsettelse. Dekning av arbeidsinntekt når man selv, eller pårørende, må være borte fra arbeid, uføre­pensjon og utlån av hjelpemidler som kan avhjelpe konsekvensene av en funksjonsnedsettelse, samt en rekke andre ytelser.

    Søknad om trygdeytelser skal sendes til NAV kontoret der man bor. Den delen av Nav kontoret som behandler saker etter folketrygdloven, er statlig. NAV forvalter ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte.

    Andre aktuelle statlige ordninger
    Andre ordninger som kan være av betydning som staten har et direkte ansvar for, er statlige universiteter og høyskoler, lånekassen og husbanken.

    Fylkeskommunen sitt ansvar
    Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten og hjelpemiddelsentralen som sørger for utdeling av hjelpemidler i fylket.

    Fylkeskommunen har etter opplæringsloven ansvaret for å ha et tilbud om videregående opplæring. Det er også Fylkeskommunen som har ansvaret for å gi tilbud om grunn- og videregående opplæring til barn som er i en barneverns- eller helseinstitusjon.

    Kommunen sitt ansvar
    Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen blant annet ha tilbud om brukerstyrt personlig assistent (BPA), støttekontakt, omsorgslønn, hjemmehjelp, økonomisk rådgivning, habilitering/­rehabilitering og hjemmesykepleie.

    Etter opplæringsloven skal kommunen ha tilbud om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, grunnskoleopplæring og skolefritidsordning. Kommunen har også ansvaret for å ha et tilbud om barnehageplass. Kommunen har ansvaret for å behandle søknader om lån til bolig og bostøtte. Det er også kommunen som har hovedansvaret for å vurdere hvilke hjelpemidler en funksjonshemmet har behov for.

    Når det gjelder ytelser etter helse- og omsorgstjenesteloven, har man ikke krav på et optimalt tjenestetilbud. Kommunen kan ta økonomiske hensyn i utformingen av tjenestetilbudet så lenge alle helt livsviktige behov blir dekket.Dette betyr at kommunen i utgangspunktet selv bestemmer hvilke tjenester brukeren skal få, så lenge det som tilbys faktisk oppfyller den minstestandarden man har krav på. Dette gjelder selv om kommunen etter Pasient- og brukerrettighetsloven skal legge stor vekt på hva brukeren selv ønsker.

    Kommunen har også ansvar for fastlegeordningen og legevakt.

    Fylkesmannen
    Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det betyr at Fylkesmannen blant annet behandler klager på flere ulike områder. Det gjelder omsorgstjenester, for eksempel omsorgslønn, klager etter opplæringsloven, for eksempel spesialundervisning, og klager på behandling i helseinstitusjon, for eksempel feil behandling.

    Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak etter barneverntjenesteloven. Det gjelder de klagesakene som ikke skal behandles av Fylkesnemnda for sosiale saker.

  • Dekning av utgifter

    • Grunnstønad

      Grunnstønad er en skattefri trygdeytelse som dekker noen bestemte ekstrautgifter man kan ha på grunn av en varig funksjonsnedsettelse. Bestemmelsene om grunnstønad står i folketrygdloven § 6-3.

      Utgifter som kan gi rett til grunnstønad:

      Drift av datatekniske hjelpemidler
      Drift av datatekniske hjelpemidler kan gi rett til grunnstønad. Det er imidlertid en forutsetning at det hjelpemidlet er gitt som hjelpemiddel gjennom folketrygden. Dette vil derfor ikke gjelde for drift av pc som benyttes som pedagogisk hjelpemiddel i forbindelse med skole og utdanning.

      Slitasje på klær, sko og sengetøy
      Dersom tilstanden medfører at man har høyere utgifter til klær, sko eller sengetøy enn det som er vanlig, kan det gis grunnstønad for å dekke disse ekstrautgiftene. Slitasjen kan komme av selve bruken eller av hyppigere vask enn vanlig.

      Ved TS kan for eksempel skoene slites raskere ned på grunn av måten man går på dersom en har tics som påvirker dette. Tics i føttene eller bena, for eksempel ved at man drar foten etter seg med tuppen i asfalten, vil føre til stor slitasje på sko. Biting på gensere og sengetøy og tap av klær fordi de mistes eller glemmes kan være aktuelt for barn med TS. Sensorisk overfølsomhet i forhold til tekstiler kan medføre store kostnader til klær og sengetøy. Det kan være klær og sengetøy som ikke kan knitre eller avgi gnisselyder, at man ikke tåler merkelapper og sømmer i klærne, osv.
      Det gis ikke grunnstønad for å dekke utgifter knyttet til ødeleggelse av innbo. Ekstrautgiftene må dokumenteres (kvitteringer, eventuelt oversikt over sannsynlige, løpende ekstrautgifter) for en periode på minimum tre måneder.

      Ved søknad om grunnstønad til klesslitasje på grunn av ADHD, er det ikke nødvendig ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter. Det har ikke betydning om ADHD er hoveddiagnose, eller en diagnose i tillegg til Tourettes syndrom.

      Fordyret kosthold ved diett
      Diagnosen Tourettes syndrom gir ikke grunnlag for grunnstønad til diett. Nødvendigheten av glutenfri diett eller andre fordyrende forhold knyttet til kosthold er ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert eller anerkjent i medisinsk praksis ved Tourettes syndrom.

      Transport
      Dersom man har høyere utgifter til transport enn vanlig, kan det gis grunnstønad for å dekke ekstrautgiftene. Man vil normalt ha ekstrautgifter til transport dersom man ikke, eller kun i liten grad, kan benytte offentlige transportmidler. Alternativet da vil normalt være bruke av bil eller drosje. Dette er mer kostbart enn å reise kollektivt. Stønad til transport skal kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. Ekstrautgiftene kan også være privat kjøring av familie og venner.

      Kraftige og svært stigmatiserende tics kan medføre vanskeligheter med å benytte offentlige transportmidler. I slike tilfeller kan stønad til bruk av for eksempel drosje bidra til å hindre isolasjon og dermed bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Tilleggsvansker som angst og OCD kan også medføre vanskeligheter med å benytte offentlige transportmidler.

      Hvis det søkes om grunnstønad til transport, er det viktig at transportbehovet konkretiseres. Få frem hvor langt det er til familie og venner, samt hvor ofte de besøkes. Få også frem eventuelle fritidsaktiviteter, og hvilke konsekvenser det vil få for barnet, hvis grunnstønad ikke innvilges. For eksempel at en blir mindre fysisk og sosialt aktiv.

      Kraftige tics for eksempel i føttene og større kroppsdeler kan gjøre det vanskelig å benytte sykkel eller å gå lange avstander. Det kan bety økt behov for transport. For eksempel kan barn, som egentlig er store nok til å kunne komme seg til fritidsaktiviteter, venner og så videre, ha behov for transport av familie, selv om de aldersmessig er store nok til at de kunne komme seg rundt på egenhånd. I slike tilfeller kan transporten bidra til å forhindre isolasjon eller sette vedkommende i stand til å leve et selvstendig liv. Aktiviteten kan også stå i forbindelse med behandling, som f.eks. trening i svømmehall.

      Det gis ikke grunnstøtte til:
      Anskaffelse av bil.
      Transport til og fra medisinsk behandling.
      Transportutgifter til grunn- og videregående skole.
      Transportutgifter til støttekontakt som medlemmet måtte ha behov for å ha med seg. Dette anses om en del av den omsorg som kommunene er pliktige til å gi.

      Ekstrautgifter fra flere grunnlag, for eksempel på klesslitasje og transport kan legges sammen.
      Dersom flere familiemedlemmer har samme lidelse vil de kunne vurderes sammen.

      NAV tar utgangspunkt i Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) sitt referansebudsjett når de skal regne ut hva som er ekstrautgifter. Det kan derfor være nyttig å se på dette når du skriver søknaden. Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. For eksempel har jenter mellom 10-13 en normalutgift til klær på 580 kroner per måned. Normal reisekostnad pr. måned (kollektivt) for 20-50 år er satt til 750 kroner. Du finner referansebudsjettet her: www.sifo.no

      Søknadsskjema finner du på https://www.nav.no/no/person/familie/nynorsk/grunnstonad eller du kan få det fra ditt lokale NAV kontor.

    • Dekning av kostnader ved medisinsk behandling

      Transport til og fra medisinsk behandling.
      En har rett til dekning av utgifter til reise når hensikten er å motta helsetjeneste og reisen er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner, men en må betale egenandel. En har rett til utgiftsdekning tilsvarende taksten for billigste transport med rutegående transportmiddel. Behov for annen transport av helsemessige grunner må attesteres av det aktuelle helsepersonell.

      Kraftige og svært stigmatiserende tics, tilleggsvansker som angst og OCD, og kombinasjonen av disse, kan medføre vanskeligheter med å benytte offentlige transportmidler. Dette kan være grunnlag for å få dekket kostnader til annen type transport.

      Det skal ikke betales egenandel for barn under 16 år eller ved reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom.

      Dersom du har hatt reiseutgifter, og skal søke om dekning av disse, finner du mer informasjon om dette på www.pasient- reiser.no.

      Ledsager ved medisinsk behandling
      Dersom en har behov for ledsager ved medisinsk behandling, har ledsager rett til å få dekket nødvendige utgifter til transport, kost og overnatting forbundet med dette. Ledsager har også rett til dekning av tapt arbeidsinntekt. Ledsagere skal ikke betale egenandel.

      Foresatte kan først benytte sykt barn ordningen (omsorgspenger). Normalt vil det gi bedre dekning, enn å få dekket tapt arbeidsinntekt fra Pasientreiser.

      Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reise dekkes av syketransportforskriften ved reise til:

      • psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom.
      • familievernkontor.
      • kompetansesentra for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger.

      Poliklinikkens eller familievernkontorets ansvarlige leder må attestere nødvendigheten av reisen.

    • Medisiner

      Blå resept
      Legen kan foreskrive på blå resept når en sykdom er gått inn i en langvarig fase og det er behov for langvarig behandling. Pasienten betaler da en egenandel på maksimalt 520 kroner (2020) per utlevering tilsvarende tre måneders forbruk av legemidler på blå resept. Barn under 16 år er fritatt for egenandel.

      Forhåndsgodkjent refusjon
      En rekke legemidler er forhåndsgodkjent for foreskrivning direkte på blå resept. Hvilke legemidler dette gjelder for, kommer fram av refusjonslisten som utarbeides og oppdateres av Statens legemiddelverk. Refusjonskravet for legemidlene inntrer straks legen skriver en blå resept. Det er legen som vurderer om vilkårene for foreskrivning direkte på blå resept er oppfylt.

      Individuell stønad
      Dersom et legemiddel ikke er forhåndsgodkjent, kan legen på vegne av pasienten søke HELFO om individuell stønad til legemidler. Det vil være forskjellige vilkår og krav til ulike legemidler og diagnose. Det finnes ikke medisiner i dag som er laget spesielt for å fjerne eller dempe tics, og aktuelle legemidlene benyttes utenfor godkjent indikasjon.

      Følgende medikamenter er forhåndsgodkjent for individuell refusjon med indikasjon «tics» for barn:

      Aripripazol (Abilify®)
      Risperidon (Risperdal®)
      Pimozid (Orap®)
      Klonidin (Catapresan®)- kun ved samtidig ADHD.
      Det eneste medikamentet som har godkjent indikasjon for behandling av tics hos voksne er haloperidol (Haldol®). Haldol anbefales ikke lenger til behandling av tics på grunn av ugunstig bivirkningsprofil.

      Sameksisterende tilstandersom ADHD, OCD og angst er godkjente diagnoser som gir refusjon. Det betyr at en person med Tourettes syndrom og ADHD vil få medisiner for sin ADHD via blåresept ordningen, mens det må søkes individuell refusjon for medikamenter knyttet til reduksjon av tics. Det samme gjelder for OCD og angst.

      Legemidler på reise til utlandet
      Har du med reseptpliktige legemidler på utenlandsreise, må du være forberedt på å kunne dokumentere at du er eier av medisinen. Det gjelder spesielle regler for medisiner som er oppført på narkotikalisten. Enkelte medisiner inneholder virkestoffer som står oppført som forbudt på narkotikalisten. Dette gjelder for eksempel sterke smertestillende legemidler, sovemidler, beroligende midler samt sentralstimulerende stoffer som for eksempel Concerta, Equasym og Ritalin.

      For slike medisiner utsteder alle apotek en «Schengen-attest» som gjelder inntil 30 dager.
      Dersom du ved utreise fra Norge til land utenfor Schengen-området har behov for å ha med deg legemidler for mer enn en måneds forbruk, må du også ha med legeerklæring fra lege i Norge. Det er viktig å undersøke hvilke regler som gjelder ved innreise i det landet man skal til.

      Legemidler kjøpt i utlandet:
      Du kan ta med legemidler som er kjøpt i utlandet som tilsvarer én ukes forbruk. Med legeerklæring fra Norge kan du ta med en mengde som tilsvarer én måneds forbruk. Du kan returnere med lege- midler som er kjøpt i Norge tilsvarende én måneds forbruk (originalemballasjen og apoteketikett)

      Dokumentasjon som kan tas med:
      Legeerklæring, kopi av resept og/ eller «Schengen-attest».
      Originalemballasjen fra det norske apoteket.
      Medisinliste på engelsk med informasjon om sykdom og alle medisinene du bruker (virkestoff og doser).

      Link for mer informasjon fra Legemiddelverket - trykk her...

    • Tannbehandling

      Etter tannhelsetjenesteloven har barn og ungdom frem til fylte 18 år rett til gratis tannbehandling i den offentlige tann- helse. Det samme gjelder for ungdom som fyller 19, eller 20 år, i behandlingsåret. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å gi tannlegebehandling. Fra fylte 19 år, til og med året de fyller 20, kan det tas en egenandel på inntil 25 % av takstene i den offentlige tannhelsetjenesten.

      Narkose/lystgass ved tannbehandling
      Noen har behov for narkose for å få utført tannbehandling. Tannbehandling kan være vanskelig for personer med TS dersom det forekommer tics i hals, svelg og kjeve. Tics i skuldre, nakke og hodet kan også vanskeliggjøre behandling. Før det tas avgjørelse om narkose vil det bli vurdert om tannbehandlingen kan gjennomføres ved hjelp av beroligende medisiner, lystgass eller psykologiske metoder. Lystgass er tilgjengelig på noen få offentlige og private tannklinikker. Det er tannlegen som vurderer om en har behov for narkose. Tannbehandling under narkose gis på sykehus. For barn (0-18 år), har fylkeskommunen plikt til å dekke kostnadene til narkose ved behov.

    • Fysioterapi

      Det ytes stønad til fysioterapi ved sykdom, skade eller lyte. Det er folketrygdloven som i hovedsak bestemmer hvem som har rett til gratis fysikalsk behandling (honorartakst), eller behandling mot en egenandel (refusjonstakst). Dersom pasienten har rett il honorartakst betales ikke egenandel.

      Henvisning
      Pasienter trenger ikke henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor for å få stønad til fysioterapi. Pasientene kan oppsøke fysioterapeut direkte. 
      Et unntak er at det fremdeles kreves henvisning til ride-fysioterapi. 

      Fysioterapi mot egenandel (refusjonstakst)
      For at pasienten skal få stønad for behandlingen, er det er krav at pasienten går til en fysioterapeut som har driftsavtale med kommunen.
      Barn under 16 år skal ikke betale egenandel da de har rett til gratis fysioterapi.

      I 2020 er egenandelstaket satt til 2 176,- kroner (egenadelstak 2) før det gis frikort. Frikort blir sendt automatisk når egenandelstaket blir nådd. 
      Stønad gis etter faste takster som følger "Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi".

      Fysioterapeuter uten driftsavtale
      Behandling hos fysioterapeuter uten driftsavtale med kommunen faller utenfor trygdens refusjonsordninger / egenandelsordninger. Pasienten betaler den pris fysioterapeuten selv fastsetter.

      Fysioterapi fra kommunehelsetjenesten
      De fleste kommuner har ansatte fysioterapeuter ved helsestasjon eller familisenter. Fysioterapi for barn og unge kan ha som mål å fremme, bevare eller bedre barn og unges funksjonsevne, deltagelse og aktivitet. Målet kan også være å bedre livskvalitet og kompensere for nedsatt funksjonsevne. Tilbudet varierer fra kommune til kommune.

      Gratis fysioterapi
      Barn under 16 år skal ikke betale egenandel og har uansett rett til gratis fysikalsk behandling.
      Det er imidlertid to muligheter for å få fysioterapi etter honorartakst. Den ene er på grunn av følgetilstander etter tics og den andre ved henvisning fra poliklinikk i psykisk helsevern eller en psykiatrisk avdeling.

      Følgetilstander av tics
      Tics eller Tourettes syndrom i seg selv gir ikke grunnlag for gratis fysioterapi. Eventuelle følgeskader av tics kan imidlertid gi grunnlag for dette. Det er et absolutt vilkår at det er en klar sammenheng mellom følgeskadene og den behandling det søkes refusjon for. Behandlingen må være av vesentlig betydning for vedkommendes funksjonsevne. Det er fysioterapeuten som skal avgjøre behandlingen og vurdere grunnlag for fysioterapi etter honorartakst basert på individuell vurdering.

      Kroppslige plager som anspenthet, utmattethet og hodepine er vanlig ved Tourettes syndrom. Muskler brukes både oftere og mer intenst enn det som er vanlig Kompliserte motoriske tics kan gi smerter i muskelgrupper og kan ha kraftig innvirkning på konsentrasjonsevne. En av de største konsekvensene av tics er smerter/slitasje på grunn av stor belastning på muskler, sener og ledd. Nakketics, kast på hodet, skuldertics og så videre gir ofte store nakkesmerter og kan videre føre til hodepine.

      Du finner du mer informasjon om endringer i regelverk knyttet til kommunale fysioterapitjenester fra 1. januar 2018 på Helsedirektoratets hjemmesider. 
      https://helsedirektoratet.no/finansieringsordninger/takstendringer-for-leger-psykologer-og-fysioterapeuter#endringer-i-regelverk-knyttet-til-kommunale-fysioterapitjenester-fra-1.-januar-2018

      Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi kan leses på: www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-14-742

  • Hjelpemidler

    Hjelpemidler

    Det er folketrygden som har hovedansvaret for å innvilge hjelpemidler. Det er imidlertid kommunen som har ansvaret for å utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler.

    Det kan gis stønad til hjelpemidler som er nødvendig og hensiktmessig, for at man skal bli i stand til å skaffe seg, eller beholde, høvelig arbeid. (Folketrygdloven § 10-5). Med høvelig arbeid menes arbeid det er rimelig man tar når det er tatt hensyn til den nedsatte funksjonsevnen.

    Dersom man har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nesdatt, kan det gis stønad til hjelpemidler som er nødvendig og hensiktsmessig for den bedre funksjonsevnen i dagliglivet. (Folketrygdloven § 10-6).

  • Pårørende sin rett til fri fra arbeid

    Pårørende sin rett til fri fra arbeid

    En arbeidstaker som på grunn av omsorg for et barn med nedsatt funksjonsevne, må være borte fra arbeid, har etter arbeidsmiljøloven rett til fri fra arbeid i samme grad som vedkommende har rett til omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger etter folketrygdloven. Rett til fri med lønn utover dette følger av frivillig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller for eksempel tariffavtale.

    Omsorgspenger
    Omsorgspenger er en trygdeytelse som gis når man på grunn av barnets sykdom må være borte fra arbeid. Hovedregelen er at hver av foreldrene får inntil 10 dager med omsorgspenger i kalenderåret og inntil 15 dager dersom de har flere enn to barn. Dette gjelder frem til barnet fyller 12 år. Er man alene om den daglige omsorgen av barnet er antall dager høyere.

    Har barnet en sykdom/tilstand som medfører en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, gis det et tillegg på 10 dager for hvert barn som oppfyller vilkårene.

    Dersom vilkårene for ekstra dager er oppfylt, kan det gis omsorgspenger frem til fylte 18 år.

    I forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger er det ramset opp 26 diagnoser som gir rett til ekstra dager med omsorgspenger. Tourettes syndrom er ikke blant disse diagnosene. De vanligste følgediagnosene som ADHD, OCD, og angst er heller ikke nevnt i denne forskriften. Men i punkt 27 står: «Andre betydelige kroniske sykdommer og funksjonshemninger enn de som er nevnt ovenfor.» TS vil kunne komme inn under dette punktet. Men det er kun når følgene av TS og eventuelle tilleggsvansker gir like høy risiko for fravær fra arbeid som en av de nevnte diagnosene.

    Etter avtale med arbeidsgiver kan omsorgspenger tas ut som halve dager. Dette kan være hensiktsmessig når det ikke er nødvendig å være borte fra arbeid en hel dag. Det kan også tas ut omsorgspenger når man skal ha møte med BUP, PPT og andre faginstanser.

    For omsorgspenger benyttes egenmelding til arbeidsgiver, på samme måte som ved egen sykdom. Etter 3 dager kan arbeidsgiver kreve legeerklæring, også for de som har 10 ekstra dager.

    Det er NAV som skal ha søknad om ekstra dager med omsorgspenger. Søknadsskjema finner dere på www.nav.no. Det er viktig å dokumentere barnets tilstand og hva det betyr for fravær fra jobb. Legeerklæring må sendes med.

    Mulighet til redusert arbeidstid
    I hvilken situasjoner en har rett til fri, og om det skal være med lønn eller ikke, avhenger av hvilken avtaler en har på arbeidsplassen. Noen er bundet av tariffavtaler, mens andre kun har avtaler som gjelder internt i bedriften. Dette vil derfor variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

    Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 vil en arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, ha rett til å få redusert arbeidstid. Barn med store omsorgsbehov og sosiale vansker vil være en vektig velferdsgrunn.

    Det gis da permisjon for den delen av arbeidstiden som reduseres. Denne bestemmelsen gir ikke rett til å beholde full lønn. Vil en permisjon ikke kunne gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, kan arbeidsgiver nekte.

  • Økonomiske støtteordninger

    • Hjelpestønad og omsorgslønn

      Tips til deg som skal søke på hjelpestønad og/ eller omsorgslønn.

      I vårt medlemsblad 2- rette nr 2 2012 sto denne artikkelen trykket.
      Vi får ofte spørsmål om nettopp hjelpestønad og omsorgslønn.

    • /share/mime/48/pdf.png Hjelpestønad og omsorgslønn
      (hjelpestonad-omsorgslonn-rad-og-tips.pdf, 77kB)

  • Barnehage

  • Skole

    • Tilrettelegging av eksamen og prøver

      Elever som har behov for det, kan kreve å få tilrettelagt eksamen og prøver gjennom året. Det er rektor som etter søknad avgjør hvilke tilretteleggingstiltak eleven kan få. Rektor kan be om en uttalelse fra en sakkyndig instans. Særskilt tilrettelegging av eksamen og prøver krever ikke vedtak om spesialundervisning. Det kan også være nyttig om foreldre selv legger frem dokumentasjon som begrunner behovet for tilrettelegging.

      Eksempler på tilrettelegging:

      • Utvidet tid.  Normalt inntil 1 time, avhengig av eksamensfaget.
      • Opplesing av eksamensoppgaven
      • Skrivehjelp
      • Skjermet eksamensplass
      • Bruk av PC til skriftlig eksamen
      • Endring av eksamensform – muntlig til skriftlig
      • Endring av eksamensform – skriftlig til muntlig
      • Endring av eksamensform – kombinert muntlig-skriftlig for muntlig/skriftlig
    • Hjemmeundervisning

      Elever som av ulike grunner ikke møter på skolen, kan ha rett til hjemmeundervisning. Dette kan for eksempel være aktuelt om eleven har skolevegring. Det skal gjøres en sakkyndig vurdering og vedtak om hjemmeundervisning anses som vedtak om spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet forutsetter at det i slike saker skal være rask saksbehandling og effektuering av vedtaket.

      For noen kan det være aktuelt å undervise barna selv. Det stilles imidlertid strenge og omfattende krav. Privat hjemmeundervisning er omfattet av de samme lovreglene og forskriftene om opplæringens formål og innhold, som opplæringen i offentlig grunnskole.

      Etter opplæringsloven § 14-3 har kommunen rett og plikt til å føre tilsyn med privat hjemmeundervisning. Dersom det er tvil om hjemmeundervisningen er tilfredsstillende, kan kommunen kalle barnet inn til særskilte prøver.

  • Arbeidsliv

  • Helse- og omsorgstjenester

  • Fritid

    • Ledsagerbevis

      Ledsagerbevis er en ordning det er opp til den enkelte kommune om de skal tilby. Ledsagerbevis gir ledsageren fri eller rabattert adgang til kultur- og fritidsarrangementer og en del offentlige transportmidler. Beviset gis til de som må ha med ledsager når de skal reise med offentlige transportmidler eller for eksempel skal på et idrettsarrangement. Det er viktig å være klar over at det er opp til den enkelte arrangør eller virksomhet å bestemme om ledsagerbevis skal gjelde. Kommunen vil ha informasjon om hvor i kommunen beviset gjelder. Beviset kan for øvrig brukes alle steder i landet som aksepterer beviset. Det er kommunen som utsteder ledsagerbevis.

    • FmB - Fritid med bistand

      Fritid med bistand er et tiltak der en deltaker og en tilrettelegger sammen med en saksbehandler i løpet av en begrenset periode arbeider for at deltakeren etter hvert kan stå på egne ben i en fritidsaktivitet deltakeren selv har valgt.
      Les mer her...

    • Støttekontakt

      Kommunene organiserer støttekontakttjenestene på ulike måter. Noen bruker fritidskontakt, treningskontakt, tilrettelegger eller andre betegnelser på tjenesten. Den kan gis individuelt eller i grupper.

      Hjelpen skal være nøye tilpasset den enkelte som trenger bistand for å få en meningsfull fritid sammen med andre. Oppdraget utgjør som regel et par timer i uken og de fleste kombinerer det med arbeid eller studier. Støttekontakten trenger vanligvis ingen spesiell utdanning, men skal få nødvendig opplæring og veiledning fra kommunen.

      Les mer her:
      Fritid for alle
      Fritid med mening

    • /share/mime/48/pdf.png Meningsfylt fritid - informasjonshefte om støttekontakttjenesten (Helsedirektoratet)
      (meningsfylt-fritid-informasjon-om-stottekontakttjenesten-is-0332-3-.pdf, 640kB)

    • Ledsagerbevis

  • Koordinering av ulike tjenester

    Koordingering av ulike tjenester

    Personer med en funksjonsnedsettelse vil ofte ha behov for ulike tjenester. Det er viktig å sikre at den enkelte faktisk får de tjenestene man har behov for. Det er også viktig at disse tjenestene kan ses i sammenheng med hverandre. Et virkemiddel for å få dette til er å utarbeide en individuell plan. Det finnes ulike typer individuelle planer. I denne sammenheng er det snakk om et mer overordnet dokument. Et dokument som skal klarlegge hvilke tjenestester man har behov for, gi en oversikt over disse og en plan for hvordan det fremover skal arbeides for å få de ulike tjenestene på plass.

  • Forsikring

    Forsikring

    Det finnes forskjellige typer forsikringer som er knyttet til helse. Felles for disse forsikringene er at de normalt må være tegnet før det foreligger symptomer på Tourettes syndrom som gjør at lege oppsøkes. Mange barneforsikringer har unntatt diagnoser som Tourettes syndrom, ADHD, Asperger og dysleksi helt eller delves fra dekningen. Det er derfor viktig å sette seg grundig inn i forsikringen. Etter at diagnosen er stilt, vil det være svært vanskelig å få tegnet uføreforsikring som omfatter Tourettes syndrom eller andre av de nevnte diagnosene. 

    Det er viktig å vurdere nøye dersom en vurderer skifte av forsikringsselskap.

  • Lover / forskrifter

  • Annet

    Konfirmasjon - muligheter for tilrettelagt undervisning

    Nidaros Bispedømme har utarbeidet en veileder for tilrettelagt konfirmantundervisning for unge med funksjonsnedsettelser. Med dette innspillet ønsker man å gi informasjon og veiledning til dere som har og kommer til å få konfirmanter med spesielle behov. Uttrykket ”spesielle behov”, betegner de behov som krever en særskilt tilrettelegging så vel sosialt som pedagogisk, og som krever ekstra ressurser enten på personalsiden eller på materiellsiden. Tilpasset konfirmanttid – en rett.

    /share/mime/48/pdf.png Konfirmasjon - rettigheter for tilrettelagt undervisning
    (veileder-fra-nidaros-bispedommerad.pdf, 314kB)

Informasjonsmateriell om Tourettes syndrom

Webløsningen er levert av Tenk Kommunikasjon og Imaker AS